Siste intervju med radio102

Her følger linken for de som er intressert:-)
http://www.radio102.no/2011/07/endelig-fremme-i-%C3%B8sterrike-9m-42s/

Da var slutten på en fantastisk reise et faktum:-)

Da er vi ankommet målet vårt, Mürzzuschlag i Østerrike. Vi sitter her og snakker om hva vi har gjort, og kan vel ikke helt skjønne det selv:-) 170 mil og 19 dager på sykkelsetet, og hvor er de 19 dagene blitt av?
Det må vel sies atter en gang at dette har faktisk vært en fantastisk opplevelse. Vi har oplevd ting og sett plasser som vi aldri hadde fått gjort om vi ikke valgte denne reisemåten:-)
Hver morgen i 19 dager har vi hatt klokken på 07.00, og hver morgen har vi stått opp og gledet oss til hva dagen skulle bringe, og det er faktisk helt sant. Vi har startet syklingen ca 09.00 hver morgen, og avsluttet mellom 18.00 - 21.00. Våre pauser har vi hatt, og dette har ikke vært noen stor treningsøkt:-) Litt ekstra muskler er nok nå på plass, og kroppen er ikke sliten, vi har vel bare fått enda mer energi:-)
Været har også vært på vår side, et par dager med regn var ikke noe problem - men hadde vi orket å fullført om det hadde regnet hele tiden? Tvilsomt. De siste dagene har vi hatt rundt 30 grader, og syklingen har gått som en lek:-)
Da vi hadde passert 170 mil igår, følte vi selv at målet var nådd, og et par mil før Wien hev vi oss på toget - vi ville frem:-) og frem kom vi. Hva skal dagen idag brukes til? Jo, nå skal våre flotte sykler vaskes og smøres, så vurderer vi faktisk en aldri så liten sykkeltur opp i fjellet:-) Er vi full av energi? Ja.. :-)
Til andre som vurderer en lignende tur: Det viktigste er tålmodighet, både i forhold til syklingen, men også når det gjelder å finne frem. En annen ting i forhold til hvor langt du skal sykle er vel at konkurranseinnstinkt er en fin ting.
Vi vil da avslutte med å takke alle som har fulgt oss, våre kjære familier som har latt oss gjøre dette - og om noen vurderer noe lignende: God tur - dere kommer aldri til å angre:-)

Og til slutt en aldri så liten hilsen til gutta på Bike Brothers, som nok ikke helt trodde at vi klarte dette;-): Fantastiske sykler, som har fungert som noen klokker, litt smørning har de fått, men det er det hele:-)

En dag igjen:-)

Heisann alle sammen:-)
Nå er det en dag igjen av den store styrkeprøven vår - og for en opplevelse. Det er nesten som om vi ikke kan tro det selv:-) I morgen vil vi passere 170 mil. De siste dagene har vært noen av de fineste på hele turen, med full sol og sommer - og ikke minst mye liv i løypene(Donau - radweg).
Turen fra Regensburg til Wien(45 mil ca) kan anbefales på det varmeste - også for de som ønsker å legge opp til en mer "avslappende" tur enn det vi har hatt. Baggasjen kan bli kjørt fra plass til plass for de som ikke orker å ha den på sykkelen selv, og 10 - 12 mil trengs ikke tas hver dag:-).

Turen inn i Østerrike ble en artig opplevelse, som dere husker fra grensen i Tyskland var det flagg og markering på hvor grensen var, dette var ikke tilfelle i Østerrike. Vi hadde store planer for hvordan bloggbildene skulle se ut, både når det gjelder flagg og det hele:-) Men noe helt annet skjedde - vi fant aldri noen grense, og syklet mye lenger enn det som var planlagt denne dagen(12,7 mil). Etter at vi var ca 3 mil inn i Østerrike fant vi ut at det var der vi befant oss:-) - For de som ikke vet det så er vi jo to blondiner alene på sykkeltur - og kart? Hva er det? :-)

Denne dagen stoppet vi ikke å sykle før det tredje skiltet med Achtung radfahrer dukket opp - da fant vi ut at det var på tide vi leste skiltet, og det fortalte oss at vi måtte ta båten over Donau for å komme videre til Wien.

Nå nærmer det seg siste innspurt:-)

Heisann alle sammen, da var vi igjen på nett:-) Etter forrige gang har vi nå komt oss over de "store" fjellene her i Tyskland. Disse "store" fjellene ble faktisk en hard utfrdring for bl.a kneet mitt(Solveig). Ikke det at fjellene var så store, eller bakkene så bratte - men det tok liksom aldri slutt. Det var opp og ned, og opp og ned - uten pause i nesten tre dager. Den ene dagen syklet vi 11, 5 mil, og i slutten brukte jeg bare den ene foten til å trø med. Det viktigste denne kvelden ble å finne et fint nok hotel, dermed så mange mil. Dette burde vi nok ikke gjort i dette området:-) men greit å være etterpåklok:-)Dagen etterpå var Eli veldig snill med meg, og kjøpte rød bandasje til meg, smertegele:-) Tusen takk Eli. Men det som nok fungerte best var min gode kollega Eilert Hundsnes sitt råd før vi reiste: Om dere får problemer med knær, må dere prøve å justere på setet:-) så dermed en liten takk til han også:-)
Resten av turen skal vi nå følge Donau - radweg, og allerede idag merket vi at det nå skjedde mer i løypene. Terrenget er flott og sykle i, og flere og flere syklister dukker opp. Vi traff til og med to nordmenn idag - koselig:-). Vi sykler nå fra dorf til dorf - og gasthaus til gasthaus, og humøret er fremdeles på topp.
Men til våre kjære følgere: Vi må vel nå innrømme at det skal bli godt å komme til mål - for selv om hodet og humøret vil, merker vi nå at kroppen begynner å bli trøtt. Vi bruker nå en tanke lenger tid på våre 10 mil:-)
Ryktene sier at det regner godt der hjemme, og det kan vi love dere at ikke skjer her:-) Her har vi idag hatt 34 grader - nydelig:-) I morgen ettermiddag/kveld er vi forhåpentligvis over grensen til vårt andre hjemland: Austria:-), og da er ca 140 mil i boks. Slå den dere:-)

Over halveis;-)

Da nærmer vi oss 100 mil, og i den anledning må det igjen skrives noen ord:-) Vi vil gjerne benytte anledningen til  å takke Randi og Knut for noen fine dager sammen med oss. De reiste tilbake til Bremen idag. Dagen igår syklet vi gjennom gamle Øst - Tyskland. Det var en merkelig opplevelse der "spøkelsesbyene" dukket opp over alt. Flere av byene vi syklet gjennom virket bortimot helt forlatt, og det var veldig fattigslig i området. Det var godt at vi var mer enn to som syklet her:-)
Vi ble også oppringt av radioen igjen igår: 
http://www.radio102.no/2011/07/solveig-og-eli-pa-sykkeltur-5m-35s/

Idag har vi også holdt oss i gamle Øst - Tyskland, men fått en helt annen opplevelse. Det var mer liv i bygdene, de var mer velholdte - og mange steder så vi også arbeid som fremdeles pågitt for å gjøre ting fint.
Vi nærmer oss nå fjellene i Tyskland, og dette fikk vi merke idag. Vi sitter igjen med en følelse av at tyskerne ikke helt vet hva fjell er. Det de kaller store fjell som vi ikke må finne på å sykle over, vil vi kalle et lite berg:-) Men nå får vi nå se hva de neste dagene bringer - om det er fjell eller berg;-)

Været ser også ut til å bli meget bra de neste dagene, så vi gleder oss fremdeles til å stille klokken på 07.00 hver morgen. Det er egentlig ufattlig hvor mye energi vi får av en slik tur:-) 10 mil etter 10 mil etter 10 mil - Helt fantastisk:-) - Vi gleder oss hver dag til å oppleve nye ting, møte nye mennesker, og ellers se hva dagen bringer:-)
Håper alle der hjemme har det like fint som oss:-)

I dag ble det totalt "rohetag"

Hei igjen alle sammen;-)

I går, da vi ankom Weyhausen, og satte oss til å spise spurte eieren av Gasthauset om vi skulle på kamp. Kamp?? Hvilken kamp? Å joda, Norge - Brasil i nabobyen Wolfburg. Var det noen tvil? Nei, det ble "rohetag". Eieren av Gasthauset ordnet det meste for oss, det vil si billetter til kampen og en liten tur på klubbhuset. Han kjørte oss og hentet oss, passet på at vi fikk nok mat og alt. Dette Gasthauset er altså til å anbefale på det varmeste.
Mens vi ventet på kampen tok vi oss en tur på Wolkswagen sitt museum, der var det nå 250 biler utstillt. Fantastisk faktisk.
Når det gjelder kampen endte jo den som dere sikkert allerede vet med 3 - 0 tap, men det var alikevel en fantastisk opplevelse. 26 076 på tribunen, et veldig liv - og det var uten tvil Norge som var den hele stadioen ville at skulle vinne. Tyskerne møtte opp med norske flagg.
I morgen er det ut på veien igjen - 10 milsetappene venter:-)

Auf Wiedersehen;-)

På nett igjen:-)

Heisann alle sammen

Da var vi på nett igjen, og en liten oppdatering følger. Vi har det fremdeles flott, og befinner oss nå i Tyskland - nærmere bestemt i nærheten av Wolfsburg. Vi nærmer oss nå 80 mil, og formen er fin. Som dere ser har vi nå fått besøk. Randi Lilleland og Knut Hallingstad skal nå sykle med oss noen dager:-) Forandring fryder:-)I går besøkte vi noen venner av Eli fra Østerrike, og vi hadde en fantastisk fin kveld. Vi ble invitert med på sommerkonsert i kirken i bygda. Etter sommerkonserten skjedde en del uvante ting for oss, men det er jo det som er kjekt i forhold til å besøke lokale mennesker. For å si det rett ut var det ikke akkurat kirkekaffe etterpå:-) Det ble en sen kveld både for oss og Herr Pastor;-) Resten får dere tenke dere til selv;-)
Når det gjelder selve syklingen må jeg dessverre medele at jeg og GPSen hadde en heftig diskusjon rundt Hamburgommrådet, dette medførte tog gjennom Hamburg - men til våre kjære følgere: Disse 7 milene syklet vi på tvers dagen etterpå for å besøke Eli`s venner - og ikke minst Herr Pastor;-)
Dagen idag skulle egentlig være en "rohetag", men formen var så fin at også idag fikk vi unnagjort 9,5 mil. De siste to timene kom også regnet - men vi er alikevel fremdeles med friskt mot. Totalt viser nå telleren ca 78 mil.